Vannbåren varme er oppvarmingsform som bruker vann som energibærer.
Rør legges fra en energikilde fram til varmeavgiverne. Vannet avkjøles gjennom varmeavgiverne og sirkulerer tilbake til energikilden for igjen å varmes opp. Vannbåren varme er en forutsetning for å kunne utnytte energikilder på en effektiv og miljøvennlig måte og er et grunnprinsipp i miljøvennlig oppvarming.
Energikilder
Energikildene angir hvor energien som omskapes til varme kommer fra. I naturen er selvsagt solen vår viktigste kilde, men når det kommer til omgjøring av energi til oppvarming i boliger, finnes mange ulike kilder og metoder for å nyttiggjøre seg varmen:
Varmepumpe: Varmepumper bygger på et prinsipp som gjør det mulig å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. I luft, jord, sjø, grunnvann og fjell finnes det energi i form av varme. Denne energien kan utnyttes til å varme opp boliger og vann, til tross for at temperaturen i utgangspunktet er lavere enn det man ønsker å ha inne.Det finnes fire typer varmepumper:
Varmpumpe luft/vann: Luft/vann-pumpen trekker inn uteluft som via varmepumpen varmer opp vannet. Vannet sendes så ut via boligens vannbårne system.
Varmepumpe berg/vann: Berg/vann-pumpen henter energi fra fjellet via en lukket rørsløyfe fylt med vann og frostvæske . Temperaturen øker gjennom varmepumpen og det oppvarmede vannet sendes ut via boligens vannbårne system.
Varmepumpe sjø/vann: Sjø/vann-pumpen henter sjøvann via en lukket vannfylt kollektor og fungerer som en berg/vann-varmepumpe.
Varmepumpe jord/vann: Energi hentes opp fra jorden via kollektorer (plastrør med vann og frostvæske) ca 90 cm under overflaten og fungerer som en berg/vann-varmepumpe.
Hvordan fungerer en varmepumpe?
Hvordan velge riktig varmepumpe?
Fjernvarme: Et fjernvarmeanlegg fungerer som et sentralvarmeanlegg og kan forsyne en hel by. Varmen kommer fra ulike energikilder, for eksempel overskuddsvarme og avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass til oppvarming av vann. Varmen distribueres som varmt vann gjennom isolerte rør, helt frem til bygningene som skal varmes opp. I hvert bygg er det installert en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til byggets vannbårne varmeanlegg. Les mer om fjernvarme.
Biobrensel: Biobrensel er biologisk materiale som brukes til energiproduksjon. Ved, skogflis, pellets, avfall og halm er eksempel på biomasse som kan transformeres til varme. En biokamin brenner biologisk material og sprer varme fra et punkt i rommet, på samme måte som en tradisjonell vedovn.
En biokjel fungerer nesten på samme måte som et oljefyringsanlegg ved at varme produseres ved forbrenning av materiale som produserer varmt vann i en kjele. Dette vannet distribueres i boligen via et vannbårent oppvarmingssystem. Les mer om biobrensel.
Solvarme: Via solfangere festet på boligens tak hentes varmen fra sola inn til boligen og omgjøres til varmt vann. Dette vannet distribueres via et vannbårent oppvarmingssystem. Les mer om solfangere.
Varmegivere
Varmegiverne knyttes til det vannbårne oppvarmingsanlegget og slipper varmen ut i boligen. Det finnes mange typer varmegivere, og flere av dem kan og bør kombineres. Disse er de vanligste:
Radiator: Radiatorene festes på veggen og sprer varme til rommet. Radiatorer kan knyttes til alle energikilder, men radiatorene blir større desto lavere vanntemperaturen er. Derfor er fjernvarme, biokjel og solvarme best når det gjelder radioatorer. En radiator varmer opp rommet på samme måte som en panelovn, men brenner ikke støv og gir dermed bedre inneklima.
Gulvvarme: På samme måte som elektriske varmekabler, legges vannbårne rør i sløyfer under gulvet. Dette gir en jevn og stabil varme i rommet som gir god komfort og inneklima. Gulvvarme kan knyttes til alle energikilder.
Veggvarme: Veggvarme er et alternativ til radiator og fungerer på samme måte som gulvvarme med vannfylte rør som legges i veggen.Veggvarme kan knyttes til alle energikilder.
Varmebatteri: Et varmebatteri sitter i ventilasjonsaggregatet og varmer opp uteluften før den føres inni rommet. Varmebatteriet ligner på radiatorene som finnes på biler. Varmebatterier kan knyttes til fjernvarme, biobrensel og solvarme.
Viftekonvektor: En viftekonvektor sprer varmen via en boks på veggen, likt innedelen på en luft/luft varmepumpe. Forskjellen er at viftekonvektoren sprer varmen via en vifte, noe som sprer varmen bedre i rommet. Den har også en flatere utforming enn varmepumpen noe som gir et renere estetisk uttrykk. En viftekonvektor kan knyttes til fjernvarme, biobrensel og solvarme.
Akkumulator: En akkumulator ser ut som ev varmtvannsbereder og har som hensikt å lagre varmen. Det er særlig viktig i et vedfyrt anlegg (bio) for å få jevnere temperaturer. En akkumulator kan knyttes til biobrensel og solvarme.
Varmtvannsbereder: En vanlig varmtvannsbereder kan kun benyttes til tappevann. Men det finnes en bereder med to magasin, eller en spiral, hvor man kan koble varmeanlegget til det magasinet som ikke brukes til tappevann. En varmtvannsbereder kan knyttes til alle energikilder.
Spisslast: Spisslast eller tilleggsvarme kaller vi den varmen som må tilføres fra en annen energikilde enn den primære. Luft/vann-varmepumper virker for eksempel ikke optimalt ved svært lave temperaturer, og da må spisslast som strøm/bio/olje eller gass koples inn.